Atacama-ørkenen er det tørreste stedet på jorden. Her er det sterile, ugjestmilde strøk der regn aldri har vært registrert, i hvert fall så lenge mennesker har registrert regn. Her finner du ikke et gresstrå, ikke en kaktusstump; verken en firfisle eller en enslig moskito. Det du ser er restene etter ting som er etterlatt. Ørkenen dreper nådeløst, men som konservator gjør den en ypperlig jobb. Uten fuktighet er det ingen ting som råtner. Atacama er hjemstedet til urgamle pre-Columbiske kulturer og tusenårsgamle byer.

Og bak de omfattende saltsjøene, oasene, vulkanene, innsjøene og geysirene troner de imponerende Andesfjellene.

I dag kaller mer enn en million mennesker Atacama sitt hjem. De klemmer seg sammen i kystbyer, gruvesamfunn, fiskerlandsbyer og oasebyer. Astronomer fra verden over samles i observatorier langs Atacama-kysten, der de studerer kosmos gjennom den klokkerene himmelen. Innbitte landbrukere lengst i nord dyrker oliven, tomater og agurker med utgamle vanningssystemer som distribuerer de sparsomme vannressursene. På høyslettene passer etterkommerne av regionens før-Columbiske innfødte (for det meste Aymara- og Atacamaindianere) sine flokker av lama og alpakka, og dyrker sine avlinger med smeltevann fra den evige snøen.